Seniorcoachen har akkurat vært på trenings-, spa-og kulturreise i Polen. På veien hjem forteller guiden vår om polske nobelpristakere. Hun forteller om Wislawa Szymborska, som fikk nobelprisen i litteratur i 1996. Og leser dette diktet:

Bidrag til statistikken

Blant hundre mennesker 
er de som alltid vet best
— minst femti; 
de som tviler for hvert skritt de tar
— nesten alle de andre; 
de som gjerne vil hjelpe til,
bare det ikke tar for mye tid
— så mange som førtini; 
de som alltid er snille,
fordi de kan ikke annet
— fire eller kanskje fem; 
de som kan beundre uten å misunne
— atten; 
de som lever i stadig frykt
for noen eller noe
— hele syttisyv; 
de med talent for lykke
— toppen noen og tyve; 
de som hver for seg er harmløse,
men farlige i grupper
— sikkert over halvparten; 
de som kan være grusomme
hvis omstendighetene tvinger dem til det
— sikkert like bra ikke å vite,
ikke engang sånn cirka; 
de kloke av skade
— ikke stort flere enn
de som var kloke fra før; 
de som ikke har andre verdier i livet enn materielle
— førti,
skjønt jeg skulle ønske at jeg tok feil; 
de sammenkrøpne, de forpinte
uten lommelykt i mørket
— åttitre
før eller siden; 
de som fortjener medfølelse
— nittini av hundre; 
de dødelige
— hundre av hundre.
Et tall som til nå ikke har forandret seg. 

Wislawa Szymborska

Fra «Livet er den eneste måten», Dikt 2002-2012, gjendiktet av Christian Kjelstrup.

I begrunnelsen for prisen står det: «for en poesi som med ironisk presisjon lar de historiske og biologiske sammenhenger tre frem i fragmenter av menneskelig virkelighet».

---