«Låt meg sitta i ditt minne på en liten, liten pinne. Men när pinnen blir för kort faller jag ur minnet bort». Slik skrev vi i hverandres poesibøker på barneskolen i Sverige. Lite ante vi på den tiden at det ville komme digitale minnepinner.

I dag hadde jeg to oppgaver på «å-gjøre-listen»: Rydde på pulten og skrive et blogginnlegg.

Jeg hadde bestemt meg for at når jeg ryddet på pulten skulle jeg enten kaste tingen eller legge den på riktig plass med én gang. Midlertidige oppbevaringssteder var ikke tillatt. Min gode kollega Siri kaller det for «mellomlanding». Noen ganger kan en slik mellomlanding vare i flere år.

Siden «mellomlanding» ikke var tillatt, måtte jeg rydde plass til tingene på riktig sted med én gang. Det kunne ha utviklet seg til et langdraget dominospill. Det var slik: Noe som lå på pulten skulle inn i en skuff. I skuffen var det fullt så den måtte jeg rydde først. Noe av det som var i skuffen skulle inn i hengemappene og der var det også behov for rydding. Noe av det i hengemappene skulle inn i en dokumentmappe for «gamle ting» som sto i boden. Og herregud som det så ut i boden. Her trengte jeg virkelig å gå løs på rydding.

Som du skjønner. Dette gikk ikke an å klare på én dag. Jeg begrenset meg til å rydde post og dokumenter som lå på pulten og å rydde og lage nok plass i skuffer og hengemapper. Det tok allikevel fire timer. Det var fordi jeg ryddet i julekortene.

Julekortene var ikke så mange i år, men allikevel var det ikke plass for dem i den skuffen der jeg oppbevarer kort som jeg vil spare på. Da måtte jeg rydde i den skuffen først og kaste noe. En vanskelig oppgave! Hvilken regel skulle jeg ha for å avgjøre om et kort skulle bli spart på eller ikke?

Jeg bestemte meg for å beholde kort som gav meg glede eller gode minner av å se og lese. Kort som sa noe personlig om avsenderen eller noe personlig til meg. Jeg tenkte at disse kan jeg ha glede av å se på når jeg blir eldre og mimrer om gamle dager.

Men en vakker dag kanskje jeg kaster alle kortene og stoler på at jeg beholder de fine minnene i hukommelsen. Hvem vet?

Hva ville du ha gjort?  Jeg er nysgjerrig på dine synspunkter på dette med å kaste eller ikke kaste.

PS: Jeg har spart poesiboken fra barneskolen.

---

Om du trenger en samtalepartner eller synes det er vanskelig å komme i gang på egenhånd?