Når det butter imot

med 2 kommentarer
Jeg har sittet i nesten to timer for å skrive et blogginnlegg om når det butter imot. Resultatet er noen sitater, og ikke noe mer. Jeg søker i mitt minne etter en selvopplevd historie som jeg kan bruke som illustrasjon. Kommer på noen episoder som jeg raskt nedvurderer. «Dem kan jeg ikke bruke». Så bestemmer jeg meg for å ta en kreativ pause og spise litt suppe på kjøkkenet.
På vei inn til kjøkkenet tenker jeg på hvordan jeg kan se på skrivingen fra et annet perspektiv. Hvordan kan jeg gjøre det gøy eller mer utforskende? Da demrer det: «Å jøss, jeg gjør jo mitt eget problem». Det er jo innlysende at skal jeg skrive om når det butter imot, så trenger jeg å oppleve at det butter imot, og så kan jeg skrive om det. Jeg skjønner at jeg prøvde for hardt og var altfor innstilt på sluttresultatet, et publiserbart innlegg, og ikke på selve skriveprosessen. Tidligere har jeg jo sagt at jeg skriver for å forstå meg selv bedre, og det hadde jeg glemt. Dessuten var jeg altfor kritisk til mine egne eksempler. Og nå sitter jeg og er kritisk for at jeg skriver ordet «jeg» i hver setning. Ja, den Janteloven, den Janteloven. Hvordan i alle dager kan jeg skrive om noe som er selvopplevd uten å bruke ordet «jeg»? Min læring av denne episoden da det buttet imot er:
  • fokuser på prosessen, ikke på sluttresultatet
  • finn ut hvordan du kan se prosessen fra et annet perspektiv, f.eks. gjøre den mer gøy og utforskende
  • evaluér hva som ikke fungerte og hva du lærte av det
De sitater jeg fant handlet om å ikke gi opp i litt mer langsiktige prosjekter. Det kommer jeg tilbake til i neste blogginnlegg. Her er en liten forsmak:
I have not failed. I’ve just found 10 000 ways that won’t work. Thomas A Edison

Om du trenger en samtalepartner eller synes det er vanskelig å komme i gang på egenhånd?

2 Responses

  1. Avatar
    Solveig
    | Svar

    Du har hatt samme erfaring i dag som jeg har hatt mange ganger også. Det er vanskelig å se seg selv når man er midt i det. Metablikket er blitt min beste venn. Når jeg sitter på gjerdet, eller månen, som mange kaller det, er det lettere å se både hvor neste skritt skal tas, og om vegen svinger eller tar av til en ny veg.

    • Birgitta Vikström
      Birgitta Vikström
      | Svar

      Ja, hurra for metablikket Solveig!

Legg igjen en kommentar