Dette var historien jeg valgte å fortelle for å si noe om hvem jeg er, da jeg for noen år siden deltok på et fortellerkurs for gründere. Vi skulle lære å profilere oss selv ved å fortelle historier som sier noe om hvem vi er. Etter min presentasjon var det en av de andre kursdeltakerne som sa:

Åh, jeg forstår, du driver med eskorteservice i mørket.

Den metaforen med «eskorteservice i mørket» bruker jeg kun sammen med historien, slik at den ikke misforståes 😉

I innlegget Det er du som skaper meningen i ditt liv siterte jeg Søren Kirkegaard: «Livet kan bare forstås baklengs, men må leves forlengs». Innlegget handler om å skape mening i det liv vi har igjen. Dette innlegget handler om å forstå livet baklengs.

Den historie vi forteller oss selv om våre liv er ikke gitt en gang for alle. Den avhenger av hva vi fokuserer på og hvordan vi tolker våre opplevelser.

I blant kan en hendelse virke helt meningsløs eller til og med som en katastrofe og etterpå skjønner vi at hvis ikke det hadde skjedd så hadde jeg aldri vært der jeg er nå. Et eksempel fra mitt liv: Hvis det ikke hadde vært nedgangstider i papirindustrien for 15 år siden, og min bedrift måtte si opp folk, så hadde jeg aldri grepet muligheten til å utdanne meg til coach og begynne en ny karriere i en alder av 57 år. Noe jeg ikke har angret et øyeblikk på.

Jeg skjønte jo at det var coach jeg skulle bli når jeg ble stor. Ikke bare måtte jeg lære coaching, jeg måtte også lære hvordan å drive et enkeltmannsforetak. Et nytt spennende liv, med masse ny læring og nye utfordringer. Alt dette ga meg en ny livsgnist.

«Det kommer ikke an på hvordan du har det, men på hvordan du tar det» er et av mine favorittuttrykk. Det gjelder også for meg selv og om mitt liv. Fire av mine fem barn og bonusbarn bor i utlandet og vi rekker ikke å treffe hverandre så ofte.

Jeg kunne jo gjort meg selv til et offer og sagt: «Stakkars meg, jeg ser jo nesten aldri mine barn. De bryr seg nok ikke om sin gamle mor». Det siste er ikke sant for jeg vet at de bryr seg! I stedet tenker jeg så her: Det er jeg som er familieoverhode nå og jeg holder kontakten og sørger for at vi ses så ofte som mulig. Om de ikke kan besøke meg, så besøker jeg dem. Jeg inviterer til familietreff minst én gang i året, og da helst på fjellet.

Så da, hvilken historie forteller du deg selv om ditt liv?

Forteller du deg selv at ditt liv var veldig bra før, da du var yngre og sprekere, da du hadde en jobb. Men nå er det så mye du ikke kan gjøre på grunn av din alder og ikke er det noen som spør etter deg lenger. Eller ser du etter hvilke muligheter du fortsatt har for å leve et liv med glede, mestring og mening?

Spør deg selv følgende spørsmål til ettertanke:

• Hva har vært det primære fokus i ditt liv og hva har det gitt deg? Skal det fortsatt være ditt primære fokus?
• Hva har du brukt mest energi på og hva oppnådde du med det? Hva vil du bruke energi på i fortsettelsen?
• Beskriv tre hendelser eller opplevelser som har formet ditt liv, var de planlagte eller utenfor din kontroll?

---

Om du synes det er vanskelig å komme i gang på egenhånd?