Venner er viktig – de hjelper oss å forstå hvem vi er!

med Ingen kommentarer
Min bonusmamma Ing-Mari er 85 år. Hun pleier å invitere sine tidligere lærerkolleger og studievenner i bursdagsfest. For hvert år er det færre og færre gjester som kommer på festen. De gamle vennene har dødd eller blitt så skrøpelige at de ikke kan komme i bursdagsfest. Heldigvis har hun fått noen nye venner: «jentene» i 50-årene som selger klær i butikken på hjørnet og Rollo med familie. Rollo er han som fikser alt som har med PC, iPad og smarttelefon å gjøre. Noen nye naboer er også blitt venner takket vare barna deres. Akkurat som Tante Berg i Lotta fra Bråkmakergata er Ing-Mari populær blant barna i nabolaget. De kommer innom hagen hennes og hjelper til med blomstene og hilser på katten.
Nabogutten på 4 år sier: – Jeg liker å være med deg, Ing-Mari!

Vi er flokkdyr og noen i flokken blir venner

Et av våre mest grunnleggende behov som mennesker er å føle tilhørighet. Vi er flokkdyr. Husker du hvordan Per Fuggeli snakket om flokken og hvor viktig det var å ta vare på den. Vi kan tilhøre ulike flokker: Familien, arbeidskollegene, interesseforeningen, sangkoret, lesesirkelen osv. Noen personer fra disse flokkene blir nære venner og dem gjelder det å ta spesielt vare på.

Venner hjelper oss å forstå hvem vi er

Vi mennesker er grunnleggende sosiale. Vi trenger andre folk til å anerkjenne og bekrefte oss, og vi trenger å engasjere oss i andre mennesker. Venner gir en følelse av å bety noe for noen, og at noen betyr noe for oss. Og så har vi noen å gjøre ting sammen med. Det er i samspillet mellom mennesker at ting skjer. Der skapes det nye ideer. Der får vi støtte og trøst. For egen del vil jeg gå så langt at jeg sier: Det er i samspill med andre at jeg skaper min identitet og får bekreftelse på hvem jeg er.

Grip muligheten nå og skaff deg nye venner

Når vi blir eldre er det uunngåelig at noen av vennene faller fra og at vi mister kontakten med noen av de gamle flokkene. Det kan lede til at vi blir ensomme på sikt. At vi ikke har noen å snakke med og å gjøre ting sammen med.  Kankje vi ikke føler tilhørighet noe sted. Det gjelder å være føre var. Du kan finne nye flokker som du har lyst å bli med i og kanskje få nye venner der. Selv har jeg funnet tilhørighet i DNTs turgrupper og det skal jeg si deg at DNTs seniorgruppa er ikke for pyser. Der kan du velge fjellturer over Besseggen og Bukkelagret om du kjenner for det. Du kan også velge lettere turer både på fjellet og i marka. Turene graderes fra grønn til blå, rød og sort akkurat som alpinbakker. Med facebook har du også mulighet å gjenoppta kontakten med gamle venner og gamle flokker. Jeg har tatt opp kontakten med min beste barndomsvenn i Norrbotten og besøkte henne der i fjor sommer. Jeg har også jevnlig kontakt på facebook med noen av mine studiekamerater. Ikke var redd for seniorsentrene, selv om mange som besøker dem er 80-90 års alderen. Seniorsentrene har også aktiviteter for unge eldre. Mange interessante foredrag om f.eks. kultur og politikk. De har språkkurs, lesesirkler, bridge og hobbyaktiviteter. Det er mye frivillig arbeid som du kan engasjere deg i. Sjekk på Frivillig.no hva som fins der du bor. Eller sjekk på Two Minutes, der  forteller du selv hvilken hjelp du kan tilby og du kan selv få hjelp av andre. Det kan også være så enkelt som at du begynner å snakke mer med dine naboer og kanskje begynner å omgås noen av dem etter hvert.
– Jo mer vi er sammen, er sammen, er sammen. Jo mer vi er sammen, jo gladere vi blir.

Om du synes det er vanskelig å komme i gang på egenhånd?

Legg igjen en kommentar