Hver sak til sin tid! Det er bare som det skal være at barn lærer mye hele tiden.

Men hva med oss seniorer, er det OK at vi slår oss til ro og slutter å lære?

I mitt blogginnlegg om å holde hjernen i form skrev jeg om hvor nyttig det er å lære nye ting for å danne nye «stier» eller kommunikasjonsveier i hjernen, når vi blir eldre. Det kan være å lære et nytt språk, lære å danse tango eller det å spille et instrument. Å lære noe nytt er stimulerende for pannelappen, den delen av hjernen der vi legger planer for fremtiden, der vi gjør strategisk tenking.

Men det er ikke bare det at det er bra for hjernen at vi skal lære nye ting. Det er også for å føle gleden og mestringen ved å gjøre det.

Også små ting som vi gjør for første gang er nyttige og stimulerende, som det å lage en ny matrett, gå en ny sti i skogen, finne nye motiver å fotografere det å ta bilder av detaljer i stedet for landskap. Du kan snakke med den nye naboen eller med en nabo du ikke har snakket med før.

Spørsmål til deg

Hvor mange nye ting har du gjort de siste fem årene? Hva har du lært som er nytt for deg? Hvilke nye gode vaner har du skaffet deg?

Og ikke minst, hvilke nye vaner vil du skaffe deg i de neste fem årene?

Tenker du overhode i disse banene, eller er du fornøyd med å leve som du «alltid har gjort» der det meste går på autopilot.

Hva ville det gi deg om du turte å gjøre noe nytt, lære noe nytt, introdusere en ny vane?

Hva ville du gjøre dersom du visste at du ikke kunne mislykkes?

Om du trenger en samtalepartner eller synes det er vanskelig å komme i gang på egenhånd?